Bypolitisk manifest

Innledning

Landsmøtet i Senterungdommen høsten 2003 vedtok at det skulle utarbeides et bypolitisk manifest. Oslo Senterungdom fikk hovedansvaret med å utarbeide et utkast. Det bypolitiske manifestet er skrevet med henblikk på de største byene, men deler av innholdet vil også passe til regionsentra, småbyer og tettsteder.

Senterungdommen vil sette større fokus på bypolitikk, på at grønn bypolitikk ikke er i konflikt med grønn distriktspolitikk. Tvert i mot trenger og utfyller byene og landdistriktene hverandre!

Vi har valgt å fokusere på sju områder der vi mener politikken som føres i storbyene har et stort forbedringspotensiale. Storbyene har behov for en grønn politikk, og for Senterpartiets ideologi om levedyktige lokalsamfunn, folkestyre og fellesskapsansvar. Senterpartiet trenger også å stå sterkere i storbyene, og da er det nødvendig å vise at for de som ønsker lokalmakt i bydelene, grønnere byer og et krafttak for å bedre integreringa mellom de mange ulike gruppene i det moderne bysamfunnet at Senterpartiets politikk også er relevant her.

1. Grøne, lyse byar!

Senterungdomen trur dei norske storbyane treng meir heilskapstenking. Ansvaret for miljø og grøne lunger, vatn, renovasjon, plan og arkitektur er spreidd på for mange byråkratar. I utbyggingssaker ser ein ofte usemje og ineffektiv bruk av tid og ressursar på krangel og lobbyering offentlege instansar imellom.

Vi ønskjer oss eit råd av arkitektar, miljøvernarar, ungdom, bydelspolitikarar, byantikvar og næringslivet – i tillegg til makt og middel til å tenkja grønt og heilskapeleg! Og vi ønskjer mange små og store grøne tiltak i bybiletet…

Slik vil vi gjera norske storbyar grøne, lyse og meir levande av og for folk:

• Bilfrie sentrumskjerner. Parkeringsplassar må plasserast utenfor bykjerna med billege og gode løysningar for å komme seg til sentrum.

• Utbygging av bysykkeltilbodet i Oslo og Trondheim utover sentrum, og oppstart av dette tilbodet også i Tromsø, Stavanger og Kristiansand.

• Prioritera trikk og bybane og buss framfor privatbilisme, og i størst mogleg grad erstatta bussar med trikk og bane på sentrumslinjer. Mest mogleg transport inn til byane på jarnbane og båt.

• Prioritera å byggje ut gang- og sykkelstiar.

• Kommunale estetikkrav ved alle utbyggingar. Mål om både heilskap og mangfald. Lokale folkemøte/idedugnader i forkant av alle store utbyggingar. Satsa på nytenkjande, mijømessige og visjonære bygg med nasjonal og internasjonal appell.

• Alle kommunale avgifter må gåast gjennom og miljødifferensierast der det er mogleg. 

• Bykommunane og offentlege etatar og selskap må ikkje verta eigedomsspekulantar når store, offentleg åtte bygg eller tomter vert ledige, men nytta desse som middel i byplanlegginga. Døme på god bruk er parkar, fleirbrukshus og ungdoms-/studentbustader.

• Krav om grøne lunger ved alle større utbyggingar av bustad- og næringsområde. Der det er mogleg skal elvar og bekker som er nedbygde opnast og løftast fram i dagen. Fleire og meir tilgjengelege kolonihager. 

• Opprusting av eldre parkar, grøntområde og forskjønningselement bør gjennomførast av arbeidslause, asylsøkjarar og andre utanfor arbeidsmarknaden, slik at dei og kan taka del i meiningsfylt arbeid.

• Kompostering og gjenvinning framfor deponering. God kjeldesoretering og miljøansvar skal bakast inn i Ola og Karis Nordmanns kultur. Eit vakkert land vil vi halde reint.

• Stimulera til auka ansvarstaking for reinhald gjennom fleire og hyppig tømde søppelbøtter.

• Legge til rette for fleire boliger for ungdom og studentar.

• Arbeide for å redusera ved- og oljefyring i bysentrum.

2. Kollektiv forkjørsrett!

Målet om berekraftig utvikling må liggja til grunn all samfunnsplanlegging. Dette skjer ikkje i praksis i dag. Prisen på bensin er tredobla sidan 1986. I den same perioden har prisane på kollektivreiser vorte femdobla. Buss, trikk, t-bane og tog må bli reelle alternativ til bilen. Då må tilbodet fylgja behovet, både når det gjeld pris, avgangar og køyrestrekningar. Skinnegåande transport ureinar minst og prioriterast alle stader der det er praktisk mogleg.

Slik vil vi betra luftkvaliteten og miljøet i storbyane:

• Lågare prisar for alle under 25 år. Alle byar må innføra den lovpålagte studierabatten på kollektivtransport utan å ha ei øvre aldersgrense. Desse tiltaka vil stimulera born og unge til å ta i bruk kollektivnettet.

• Innføre minst 50 prosent studentrabatt.

• Vi vil arbeide for at alle fylker skal innføra smartkort for ungdom. Dette kortet skal også  gjelde for ekspressbusser på turar innanfor fylkesgrensa.

• Alle skal kunna koma seg heim frå byen om natta utan å vera avhengig av taxi.

• Differensierte bensinprisar; det skal vera dyrare å køyra bil der ein har alternativ til bilen. Dette vil redusera talet på bilistar i dei sentrumsnære områda.

• Oppretta bilfrie soner i sentrum av byen, og slik kunna oppretta fleire kollektivsoner.

• Gjere ein dag i året til bilfri dag, og ha gratis kollektivtransport denne dagen.

• Hindra privatisering av kollektivselskapa, og gje kommunen tilgang til å samordna kollektivselskapa og kollektivtilbodet i tråd med lokale interesser og behov.

• Krevje at det blir lettare for bevegelseshemma å nytta kollektivtransport.

• Auka offentlege subsidiar til kollektivtransport til 50 %, på sikt opp mot nivået elles i Europa; 60%.

• Finansiera kollektivtrafikk med bompengar for privatbilistar.

3.  Plass til alle!

Målet med integrering er at de som kommer til byen eller bydelen føler at de er en del av lokalsamfunnet og bysamfunnet. Alle tilhører flere ulike grupper, og vi må bli enda flinkere til å unngå båssetting av individer på grunnlag av én enkelt gruppetilhørighet.

For å få et godt lokalmiljø må det utvikles små, oversiktlige samfunn tuftet på fellesskap mellom folk, innflytelse og sosial trygghet.

Slik vil Senterungdommen arbeide for integrering i praksis:

• Spre lokalisering av sosialboliger og asylmottak til alle deler av byen. Disse bør ikke samles i en eller få bydeler.

• Styrke besøkstjenestene i samarbeid med frivillige organisasjoner.

• Frivillige organisasjoner og kommunen må i større grad samarbeide om integrasjonsarbeid, og det må bevilges mer penger fra kommunen til dette formålet.

• Spre lokalisering av asylmottak til alle deler av byen. Asylsøkere og flyktninger må få aktivisere seg mens de venter på behandling av oppholdstillatelse. De må få tillatelse til å utføre forefallende, kommunale arbeidsoppgaver i nærmiljøet eller byen. Slik kan de ha noe meningsfylt å drive med, og man unngår sløsing med menneskelige ressurser.

• Obligatorisk norsk– og samfunnskunnskapskurs for alle innvandrere tidligst mulig.

• Gratis kjernetid for innvandrerbarn i barnehager.

• Det offentlige skal gjenspeile befolkningen. Det må satses sterkt på  å få  grupper som i dag er underrepresenterte, inn i høyere stillinger. Dette gjelder blant annet funksjonshemmede og folk med ikke-vestlig bakgrunn.

4. Ungdomskultur der du bur!

Senterungdomen har trua på sjølvstendige og ansvarlege menneske.

Sjølvkjensle, identitet, tryggleik og fritidstilbod er avgjerande for at ungdomar skal vera med på videareutvikla lokalmiljøet sitt. Kommunen og bydelen må bidra med materielle ressursar.

Vi vil satsa særleg på stimulering av fleire, særleg rusfrie, tilbod til ungdom mellom 16 og 20, som har ein tendens til å falla mellom to stolar.

Slik vil Senterungdomen gjera ungdom glade i lokalmiljøet sitt:

• Oppretta selvstyrte ungdomsklubbar som er flerbruksanlegg, der ein kan ha ulike aktivitetar.

• Ha fleire enkle idrettsanlegg, som ballbinger, skatehallar, volleyballnett og basket- og handballbaner. Dette stimulerer ungdom til å vera ute i nærmiljøet sitt.

• Ha ungdoms - og studentrabattar på til dømes kulturtilbod som teater, konserter og liknande, og offentlege symjehallar.

• Ha ei sterkare satsning på lokale bibliotek i bydelane, med nye bøker, dvd- og videofilmar. Publikumsvenlege opningstider er viktige.

• 16 års aldersgrense på utestader ved følgje av verge når det er konsertar. Alternativt alkoholfritt til etter konserten.

• Oppretta fleire kulturskular med eit variert tilbod for unge og gamle.

• Oppretta fleire ungdomsorkestre i ulike elitar. Gi økt støtte til ungdomsorkestre.

• Oppretta fleire kulturretta linjer på den vidaregåande skulen.

5.  Alle inn i varmen!

Storbyene har særlige problemer med rus og vold, samfunnsproblemer i et gjensidig årsaks- og virkningsforhold. Folkekonsentrasjon, lettere rustilgang og ofte manglende sosiale nettverk fører til at kravene til forebyggende arbeid og hjelpeapparat blir ekstra store. Voldsofre opplever at kommunen ikke kan ta ansvar for tryggheten deres av økonomiske årsaker.

Senterungdommen krever at storbyene ikke lenger aksepterer utrygghet og at mennesker bor og ruser seg på gata, men sørger for verdige forhold for alle.

Slik vil Senterungdommen skape et varmere bysamfunn:

·      Kommunen må ta ansvar og styrke natteravnordningen.

• Bedre nattrutetilbud i byene hindrer uro i forbindelse med taxikø. Ved større taxiholdeplasser må taxiselskapene stille med vakter nattestid i helgene.

• Stimulere til flere varmestuer for rusmisbrukere med behov for varme og mat, gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner.

• Det må være minst én døgnåpen kirke med tilbud om ly, varme og sjelesorg.

• Kommunehelsetjenesten må ha en egen, oppsøkende gruppe som sørger for at ingen lever under uverdige forhold på gata. Det er et statlig ansvar å bygge ut rusbehandlingsplasser i alle regioner. Plassene må likevel disponeres av kommunene, og den oppsøkende gruppa må fungere som saksbehandlere.

• Kommunen må samarbeide tett med organisasjonene til tidligere rusmisbrukere og pårørende i rusomsorgen.

6. Styr byen din! 

Livet leves lokalt, også i storbyene. Folk må selv få ta avgjørelsene som påvirker hverdagen og livet sitt. Ungdom må særlig stimuleres til å engasjere seg i lokalsamfunnet sitt og føle sterkere tilknytning til det. Flere ungdommer må få mulighet til å påvirke nærmiljøet.

Senterungdommens løsninger er mer makt til lokale beslutningsorganer, og mer dagsaktuell samfunnskunnskap inn i skolen og kvoteringsordninger for ungdom.

Disse grepene vil vi ta:  

• Mer makt må overføres til lokale styringsorgan. Bydelene må kunne få ta langt flere avgjørelser.

• Obligatorisk lokalpolitisk orientering for elever på ungdomsskoletrinnet.

• Det må legges opp til flere folke – og debattmøter i nærmiljøet når store og viktige avgjørelser skal tas.

• Bydelene bør få kontroll over grunnskolene, bibliotekene og folkebadene. Dette vil bidra til å opprettholde lokale tilbud.

• Studenter må selv få bestemme om de vil stemme i hjem- eller studiekommunen.